Senja del 2

31 juli - 3 august

Ombord: Brit & Gaute - Per & Irene - samt den hypersosiale skipskatten "Pølse"

Hamn i Senja

Pus sørger alltid for orkesterplass når ankerdrammen skal tas !

Fiskesuppe i cocpitteltet. Litt koselig det også. Nå er det blitt litt mer hustrige kvelder.

På veg oppover langs vestsida av Senja ble det forberedt fiskesuppe, kokt på krabbekraft  og med hele 4 forskjellige fiskeslag. Vi er sannelig privilegerte. Midt i spiskammerset - og etterpå ble det brie med nyrørt multe.....Dag 2 - klarvær og god temperatur. Brit og Gaute gikk på topptur og Irene og Per tok sykkelen fatt .

På veg mot toppen av "Sukkertoppen"  -  Bergsfjorden og Hamn i bakgrunnen - Lykken skimtes  inne i havna

Fra sykkelturen

Etter turdagen ble det en halvliter på brygga - før vi pakket sykler og kastet loss for uthavn i Begsfjorden.

Mange flotte perler i det som kalles Bergsøyan. 

Fra denne ankerplassen hadde vi  flott utgangspunt for flere flotte øyturer m jolle og til fots. Vi lå her i to netter. Fikk til og med en egen "hus-ørn"  -  og hadde en egen molteøy !

Sjampinjong fra Senjafjell ! 

Klart det bor troll på Senja - KLART 

Favorittplassen ! . Oppå sprayhooden

En sløv formiddag - med formiddagslur, quiz, utsikt, kalde øl, og sløving

Molteøya vår

Vanvittig store multer !

Ørnefjær ?

Husørna vår 

Dagene i Bersfjorden ble en flott avslutning på dagene sammen med Brit og Gaute. Det har vært kjempeflott å være sammen med så positive mennesker som verdsetter det naturen byr på og som de litt surrete og egenrådige båtvertene finner på av krumspring, impulser og planlagte og mindre planlagte foretak... Vær gudene har vært på vår side. Vi har besøkt mange uthavner med havblikk ut mot storhavet, som ikke ville vært mulig under andre omstendigheter.

Vår reise langs kysten 2014 er snart over. Kveldene er blitt mørkere, telysene er kommet frem fra skapet, Vi har på mange måter vært igjennom tre årstider på denne turen.

Det er fire dager til flyavgang Harstad. Vi setter kurs sørover langs vestsida av Senja for å sette av Britt og Gaute på bussen til Finnsnes.

Lykke på Lykken

Sein feriestart denne sommeren, men til gjengjeld en knallstart. Vi ble ønsket velkommen på busstoppen i Sortland av Irene, og på vei til kaia traff vi på Per og Lussi - sistnevnte i bånd. 10 dager seinere hyggelig avskjedsmiddag ombord på Lykken II ved den lille gjestekaia i Skrolsvik på Sør-vest Senja.
Imellom påmønstring og avmønstring et hav av opplevelser og inntrykk fra kysten av Vesterålen og Senja. Fint nordnorsk sommervær med lite regn, vind og bølger. Ypperlig for en som har blitt sjøsjuk i robåt på Mjøsa. Kanskje ikke like spennende for kapteinen og styrmannen på Lykken II?

Noen av høydepunktene blir bare nevnt i stikkordsform i dette korte notatet skrevet på Kistefjell (hurtigbåt) på vei til Tromsø. Praktfulle kystfjell - inkludert gjensyn med Ørnetind nord på Senja, blikka hav (til tider), flere fasinerende øyvær med spennende historikk, yrende sjøfuglliv, kjempebrosme på kroken, krabber i tegna, to stjerners Michellenge restaurant hver dag (bortsett fra den dagen vi spiste på landresturant i Nyksund - den var også bra), sjampinjong (1stk) på vei opp til Sukkertoppen ( fjell i Hamn på Senja) og den ble servert som forrett! Maleriske lysforhold, slitne fotoapparater, en kald halvliter på brygga i Hamn, en gosnos av en skipskatt og et par forfriskende morgenbad i Norskehavet.

En kjempetakk til vertskapet som gir oss slike muligheter og som i tillegg til sin gjestfrihet har klart å finne fram til så mange ukjente perler.

Sjøulk-hilsen fra Brit og Gaute

Senja del 1

29 - 31 juli

Ombord: Brit & Gaute - Per & Irene -
og den bortskjemte skipskatt-veteranen Lussi !

Etter proviantering i Risøyhavn var vi klar for å krysse Andfjorden og over til området sør for Senja. Vi hadde siktet oss inn på Meløyvær. En nydelig lite øyrike, sydvest for Senja.
Første stopp var en uthavn ved navn Kobbhavn i området Helløya.
Det ble varmt og blikkstille og vi tok et fiskestopp litt nord for Bjarkøy.
Det var denne kveita da.....som Per skulle ha..
Nå hadde vi riktignok fått noen flotte kveitefileer av Vidar som lå for tining på kjølen....men det var jo bare just in case som han sa...

Alle redskaper ble tatt i bruk

Brit med den nye havfiskestanga

Per hadde sendt kveitesluken ned til 180 meter og vi fisket i alle høyder derfra og opp. Plutselig fikk vi et skikkelig napp. Dette trodde Per lenge var kveita...men nei, den oppførte seg ikke riktig ....

Gaute fikk æren av å lande fangsten - og da den kom opp til overflaten - med alle fotografene hengende rundt, ...fikk vi alle litt hakeslipp... Hadde det ikke vært for de 180 meterne så hadde vi tippet på at dette var en sjelden krysning mellom smågris og selunge...

Hva i huleste er dette for en monsterfisk !!! - en kryssning mellom sel og grisunge ????

En brosme på ca 8 kg ! Morsom å lande

Vi var henrykt over fangsten - ikke minst fordi det er morsomt å fange noe vi sjelden får på Østlandet

Irene hadde en vag erindring fra vestlandet om at dette var en brosme, men husket ikke riktig om dette var en fisk som var regnet som god spise fisk eller ikke,- og googling måtte til. En dypvannsfisk som er fast i kjøttet og som lever av krepsedyr, og derfor har en hummerlignende smak. Hørtes bra ut.
Irene tok utfordringen med å filetere

Bra fileter !

Helløya

Vi måtte kjøre bortom Sundsvollsundet med krykkjeberget på Helløya. En yrende liv.
Det var spennende å kunne komme så tett innpå med båten uten å oppleve at vi forstyrret fuglene.
Mange unger satt tett ved "foreldrene" og hadde en tydelig annen fjærdrakt.

Pus var helt "fjetret" over synet..

Mor og barn

Klart for middag med brosmefileeter -ovnsbakt

Og nydelig tilbehør...rimsopp fra Rendalen og sitrussmør med persille.Vi var godt fornøyd (foto: Brit)

Meløyvær

Meløyvær er en idyll med mange småholmer og skjær, strender og trange sund. Flere flotte naturhavner å finne hvis en er  litt obs på de mange grunnene.
Vi hadde fått anbefalt dette av en båtturist vi møtte i Steigen.
Det vi ikke visste før vi "googlet det" var at her på en av øyene lå en av det norske forsvarets mest bevarte hemmeligheter. Det var bygd opp et gigantisk underjordisk fort så sent som i 1988 i forbindelse med den kalde krigen. En anlegg 30 meter under jorda, fullt operativt. Øyene ble fredet i 2010 og fortet er nå åpent for publikum Det var utplassert 3 boforskanoner på øyene rundt. Nå var dette tilgjengelig for publikum. Vi så to av kanonene. Litt absurd..
Meløyvær forøvrig er en idyll. For å sitere et uttalelse vi fant :
" et naturområde så vakkert at selv en nordlending har vanskelig med å sette ord på det" .....
.
Vi fant en flott bukt, dro på jolletur rundt i området og senere, mens Brit og Irene satte krabbeteine, disket gutta opp med kveitemiddag.

En av Brofors-kanonene ved Meløyvær fort

Mange vanvittig flotte øyer - Lykken for anker på 6 meter midt i bukta som ellers var meget grunn

Og nå er multene helt klare - !!! 

En liten stakkar som ikke har lært å fly - ikke så glad for å få besøk av skipskatt...men begge tok livet med ro

Et flott lys mot øst, disse fjellene i det fjerne mener vi må være retning Malangen og området der, vi prøvde eå finne navnet på denne spisse toppen, men fordi sjøfolk ikka alltid bærer landkart på seg, og nettdekningen er com si com sa.... vi er ikke sikker

Invasjon av agurkmanet

Så endelig ble det kveitemiddag på Per - i rikelig med RØMMESAUS ! Den var ikke sjølfiska, men vi fikk noen flotte fileter av Vidar - tusen takk for den !!

Kveitekokken i farta 

Torsdag morgen - Endelig ble det krabbefangst !  Gjett om Brit og jeg var happy ! foto Brit)

2 krabber - i teina - nok til en liten lunch eller forrett om ikke annet (foto; Brit)

 - Endelig en real lekekamerat !! - 

Det klarnet heldigvis opp og vi satte kurs for Hamn på vestsiden av Senja - En distanse på ca 45 nm. Det er ikke mange attraktive havner som er aktuelle på denne siden av Senja. Det er et nydelig skue med alle fjellene så tett på, utsikt over til Andøya på andre siden av Andfjorden og de mektige fjellene på Grytøya bak oss.Vi hadde seilvind og seilte med god fart på forseilet - så lenge det varte - ikke lenge

På ruten er det en del småøyer og vi kjenner til at flere av dem er gamle vær-plasser . utrolig nok. De ser så små og forblåste ut, men ved nærmere ettersyn er det boplasser, naturhavner og mange spor etter virksomhet lang tilbake i tid. Stenåvær ble anbefalt som verd et stopp av vår hyggelige "båt-nabo" fra Tranøy. Han hadde fartet mye i området, var selv kunstner og hadde mange av sine "favorittplasser" i området her. Det er imidlertid litt vanskelig å komme inn i selve havna på Seinåvær, men mulig på en godværsdag å ankre litt utenfor. 

Det var mye strøm i sundet vi ankret, båten la seg på tvers av ankerretningen og vinden og vi fant det best å gå på landvisitt i jolla to og to. De som ble igjen på Lykken fisket småtorsk og sei til fiskesuppa som var under forberedelse til sen ankomst Hamn.

Steinåvær

Velkomstkomiteen på Steinåvær !

Steinåvær -(foto: Brit)

Steinåvær er en liten øygruppe lengst nord i Bjarkøy kommune i Troms, sør for Senja. Øyene ble fredet i 2004 som landskapsvernområde. Det hekker en rekke sjøfugl her, bl annet toppskarv, ærfugl og praktærfugl.  I området finnes også havert, eller gråsel, som er den største av selartene i nord-atlanteren. Mellom ytre og indre Steinåvær er det koraller. 

I landstigningforbudet gjaldt fram til 15 juli, så vi fikk anledning til å gå rundt. Vi var kanskje bland noen av de første som kom etter den dato ? Fuglende bar på ange måter preg av at her var det de som "rådet" Det var spekket med fugleekskementer av alle slag.

Steinåvær hadde fast bosetning fram til 1912 og var helt avfolket i 1914. Det var sår i naturen etter brudd, men ingen tufter som vi kunne registrere, med unntak av en brønn.

Et interessant sted. Vi spiste lunch ombord, fisket og studerte de mange skarvene som satt tett innpå oss.

Den gamle moloen sees til høyre i bildet

Her ute hadde fuglene overtatt

Skarvunge