Over Folla

24 - 26 juni

Halten

Over Folla må man for å komme videre nordover. Her er det utaskjærs hele veien. Distansen fra vårt utgansgpunkt på Hitra og opp til Rørvik var 110 nm.Kursen er nordøst hele veien, og vi hadde en eller annen grad av nordavind hele tida foran oss.  Vinden lå på mellom 8 -10, ikke helt skremmende. Vi valgte å dele opp Folla med besøk på Halten Fyr og Sør Gjesslingane. Halten er de ytterste fyrholmene og for de som fulgte med på værmeldingene på radio den gangen det var vanlig kjenner sikkert til Haltenbanken. Vi hadde lyst til å avlegge et besøk her, tiltross for "motring" i motvind og iskaldt føre. En sjelden anledning tenkte vi, 

noe vi ikke angret på.

Halten i sikte etter ca 7 timer til havs. Kaldt......

.

Denne OBOS blokka imponerte oss - særlig var det imponerende at skarven hekka så langt inn på husene
Det ble fortalt at Krykkjene sjelden fikk være i fred for havørna, men de ga allikevel ikke opp.

Mor sitter i tårnet og passer på.

Skarvungene facinerte oss veldig. Aldri sett makan !

Feskarskrin fra lofotfiske. Seks mann hadde mat for 8 ukers fiske i et slikt skrin

Koselig kaffebesøk hos Laila med sjokoladekake og masse historie

I tørrfisklageret var det samlet mye fiskehistorie, og alt stod åpent for de som ville se, alt privat innsats

Vi kom sent inn til Halten, men gikk en rask kveldstur. Det var kun to mennesker ute på været. Det var Gjermund og Laila. Hos Laila fikk vi varme og oss servert kaffe og sjokoladekake. Hun kunne også vise oss tørrfesklageret og "museet". Fortalte at de kunne ha opptil 300 gjester på fest der, og flere bryllup var blitt arrangert der ute. Da var det trangst om overnattingsplassene. 
Etter kaffebesøket hos Laila gikk vi stien tilbake til havna. Da ble vi "passet opp" av den andre karen, Gjermund (var det ikke det ?) - som bare stod på terrassen og lurte på om vi ville ha nykokt krabbe !  Våre bønner var hørt.
Irene kom raskt i krabbehumør og satte igang med å bake loff tiltross for at klokka var 22.30 !

Nå begynner vi å merke at kveldene er lengre. Det blir jo ikke mørkt her oppe ! 

Vi var godt fornøyd med besøket på Halten, en historisk utpost mot havet, med en egen sjel.

Sør Gjesslingane

her er vi ikke helt ferdig å skrive enda. Nå er vi kommt til Rørvik - og Sofie kommer ombord i kveld. Skal være med oss til tirsdag

Hitra

23 og 24 juni

Sæbuøyan - Hitra

Sør-vest på Hitra var det et flott landskap med et mylder av holmer og skjær, her var det bare å stikke seg inn fra storhavet. Det gynga godt der ute i 10 ms og litt stor sjø som hadde bygd seg opp. Det er så deilig med den kontrasten som oppstår i det man tørner inn i et sånt "hull" - og det var det mange av her. Dagens etappe var kun 28 nm, men vi hadde uansett ikke tenkt oss lange distanser nå. Nå var tiden kommet for at B menneskene skulle få tilbakefall.

Syn det ikke var mer varme i været. Vi la oss et sted som heter: Sæbuøyna. Vi hadde pekt oss ut handelssedet Hopsjøbrygga for neste dag, med håp om at det var et godt utgangspunkt for å sykle. 

I bukta her var det perfekt å sette krabbeteine. Vi var jo tross alt komet til Hitra - Norges krabbe-eldorado. Men ei, tålmodigheten strakk ikke til når det gjaldt fiskeinteressen.

Det ble en kald og regnfull kveld, så innehygge ble prioritert tiltross for fine utflukstmuligheter. Loffbaking og kyllingwok.

KOB - katt-over-bord !

Neste morgen skinte sola og det var kaffe på dekk. Skipskatten ble satt ut på en passende  holme for egen luftetur. På returen med "Lykkeliten" (jolla)  hoppet hun regelrett for egen vilje ut i sjøen og svømte mot seilbåten. Det var selvsagt umulig å komme ombord da vi ikke hadde badestigen ute (merkelig nok ettersom det var 9,2 grader i sjøen - men vi hadde altså ikke kommet til morgenbadet enda). Etter to runder rundt båten - i bra tempo ba hun om hjelp til å komme ombord - og takket ja til å bruke klatrenettet som Irene hengte ut. Den stolte pelsdotten var en smule redusert, men muligens en lærdom rikere.

Hopsjøbrygga -Hitra

Opp hit var det kun en 17 nm. På vegen vrimlet det av tyske fisketurister som prøvde lykken.

Her på Hopsjøbrygga var det ingen trengsel i havnen, hele stedet så øde ut, men viste seg å være fullt levende. 

Her var det gamle handelsstedet åpent og sjarmerende trønderjenter i skaut og skjørt hadde sommerjobb og kunne fortelle både det ene og andre. En godt innpakket østeuropeer snekret på en scene hvor Åge Aleksandersen skulle spille senere i sommer. Her var det fæst og dans på onsdagene og lørdaggan. 

Handelsstedet Hosjøbrygga var et av Trøndelagskystens største handelssteder på 17 og 1800 tallet. Familien Parelius regjerte her i 250 år som handelsmenn og proprietærer. (Betegnelse på landeiendommer som var i størrelse mindre enn et gods, men større enn en bondegård. Det hørte til 10 husmannsplasser, 4 kirker og 2 fiskevær. Det gamle pakkhuset var omgort til et hyggelig spisested.

Her kan den modige arrangere "vennefreie"i framtida. Stedet anbefales !

Vi fikk oss en kjempefin sykkelrunde opp i høyden på Hitra og fikk snust inn både myrlukt og kulukt.
Hitra har nordeuropas største hjorte-stamme og det er en stor næring her i tillegg til fisk og skalldyr.
Men desverre så vi ikke noen hjort den dagen - annet enn den vi fikk servert på tallerkenen senere på kvelden, men det var også god..

Vellykket sykketur og velfortjent halvliter.

Grilla handplukka kamsjell og lokal hjort til middag !

Men Hitrakrabban - kor blei dem a da !
Servitrisen, ei ung jente fra stedet delte villig ut telefonnummer til karan som sku skaff krabba te oss, men det lyktes ikke. Her sender de alle krabbene ut i verden.....
Bedre lykke neste gang.

Hustadvika - Hitra

21 - 23 juni

Fra det stille idylliske Bud er veien kort til det ruskete og grisete Hustadvika. Det var imidlertid meldt laber vind tidlig på morgenen, og vi vurderte en indre lei, litt mer spennende - og mer krevende navigering, men vi endte opp med å gå ut og følge hovedleiea, den hurtigruta går. Da hadde vi håp om å få en bedre vinkel og muligens seile. NV var nok en gang på menyen, men idet vi rundet av nordøstover så kunne vi faktisk seile på den. DET BLE EN BRA DAG !  Godt innpakket - gradestokken viste 6,5 -7,5 hele dagen. det var imidlertid oppholdsvær og god sikt til Romsdalsfjellene. En flott seilas, hvor vi ankret opp i en naturhavn nord for Kristiansund. Vi var underveis i 6,5 timer - været og vindet var lovende og vi kunne stått lenger men det frister ikke å ta så lange legg når det er så kaldt på sjøen. Da frister det med tidlig kveld, og dieselvarmer nede med en god bok. På ruten er det ellers  mange flotte omgivelser, med Atlanterhavsveien, Håholmen og Strømsholmen, men siden vi nylig har vært her (venneferien 2011) sto vi over. Vi er på ferie, bare litt "turister"

Ferieformen er på plass

Vi er veldig godt fornøyd med den første uka. Ferierytmen er kommet. Vi føler oss uthvilte, og et er deilig. Vi må ha en viss fremdrift nordover de er klart, men en kombinasjon av late morgener og tidlige avganger er greit, når gevinsten er åpenbar. Så derfor kunne Irene til nød gå med på avgang 0600 for å ta Hustadvika. Målet var å unngå en potensiell liten kuling. Ellers ligger Irene noe etter i treningsporgrammet - "på veg mot A-mennesket". Det er viktig å få morgenkaffen i fred og ro og matlysten er ikke tilstede før i 10 tida. Derfor passer det dårlig å hive seg utfor moloer med kuling rundt øra så tidlig påàn. Vi har derfor etablert havregrøt eller yoghurt på tidlige avganger. 

Som den flittige leser har registrert har vi hverken vært innom Florø,  Ålesund, Molde, Kristiansund eller Trondhjem. Vi gidder rett å slett ikke være byturister. Her går vi for den ytterse nøgne ø....

Uvær på veg

Endelig en hel seildag ! Kapteinen er fornøyd ( fotografen ikke fullt så fornøyd, men nå har jeg kommet til side 38 i bruksanvisningen - så det hjelper....

Etter Stadt hvor Lussi var litt uggen, ble kattehengekøye etablert for tøffe overfarter. Fungerer bra.bortsett fra at vi i går erfarte at det viktig å få den ned når vi er i havn og før maten kommer på bordet. Hoppende hengekøyekatt oppi rødvinsglass -ikke greit.!

Her ved Hitra -prøvde fiskelykken på nytt. Den helsikes krabbeteina bør ut nå....undertegnede begynner å få krabbeabstinens. Like før jeg prøver teine med fiskekake !

Ona - Bjørnsund - Bud

19 -21 juni

Vi seilte fra Gåsholmen utenfor Ålesund med destinasjon Ona fyr. Det var regn i luften og etter en skogstur med skipskatten på Gåsholmen, hvor det forøvrig ikke var noen gjess å se, motra vi utover. Ingen seilvind i dag. Laber bris i feil retning (igjen)    

Ona

Norges sydligste levende fiskevær med rundt 20-25 fastboende personer. Det lille øysamfunnet har en liten sommerkafe, flere overnattingstilbud og to keramikkverksteder. Ona Fyr (1867) er rødmalt, 15 meter høyt og står plassert på Onakalven som er øyas høyeste punkt. Det er mulig å komme opp til fyret, og herfra er det en fantastisk utsikt ut over havet og inn mot fastlandet. Husøya forbindes til Ona med en liten bru. På Husøya ligger et lite kapell med gravsted og en lang sandstrand. Dette øysamfunnet er verdt et besøk. Så tidlig i sesongen var vi eneste besøkende m båt.  Et par tyske ungdommer kom m fergen. Sønnen i fyrvokterboligen kom vi i prat med og han lånte oss krabbeteiner og anviste fiskeplasser. Det var dog for sent for oss, som ikke hadde spist middag, først å skaffe åte, deretter sjøsette jolla og så sette teiner i ukjent farvann med andres redskap. Klokka viste 23.30 -  Synd det når vi fikk så godt tilbud - sjøl om guten sa "det er berre eit kast på moloen så har dokker fisk- og sola går ikkje ne før klokka tolv " - Vi tok allikevel til fornuften og utsatte godsakene til en annen anledning, gikk ned i båten og spiste kylling. Men først en kveldstur rundt på Ona.Vi lar bildene tale for seg selv......

Pus kunne ligge og studere måker og krekkjer i timevis 

Men de var jo også et studie verdt ...

Garden på Husøya

Storhavet var rolig i dag

Steffogarden fra 17 hundre

Utenfor moloen faller sjøen til ro

Ona ligger helt ut mot storhavet. Moloen ble vikitg for Onafolket 

                Per øver opp pus til å bli  hund - den daglige løpeturen  går bedre og bedre...

Gravlunden på Husøya. Her kan man finne roen til evig tid... 

Fyret var under oppussing nå. Romsdalsmuseet hadde overtatt ansvaret

Ona er kjent for sine frodige hager - tilogmed markblomstene vokste rett opp av den lille asfalten som var der

Vi ble en ekstra dag og gikk rundt hele Ona + Husøya som er forbundet med hverandre med en liten bro.

Tiltross for den lille husstanden har øyene hver sin velforening - selv om øyene er forbundet med en 10 meters bro. Alle vi møtte var utrolige gjestfrie og fortalte villig vekk.

Takk for oss Ona vi kommer gjerne tilbake

 Bjørnsund

Litt lenger "oppi gata" ligger øysamfunnet Bjørnsund. Det er visstnok enda mer bevarte bygninger fra værtiden der. Historien om Bjørnsund er at de fire øyene bestod av to fiskevær som etterhvert vokste seg fram til et bærekraftig handelssted. Så sent som i 1961 ble det bygget skole her ute, men fra 1968 ble øyene gradvis avfolket. Det ble vanskelig å opprettholde kravene om en moderne infrastruktur.I dag fungerer stedet som fritidssted og sommerboliger. Vakkert. Vi var bare innom en snartur.

Inn mot Bjørnsund med Romsdalstinder i bakgrunn

Trange hyggelige våger

Bud 

Vi la oss til i Bud på fastlandet for natta. Her hadde vi brygga for oss sjøl, og forsåvidt også Bryggehuset, som stengte kl. 20...vi rakk akkurat å få oss en bakalao og en fiskesuppe. Litt lat dag. 

Holmetur for pus endte i et forrykende regnvær....

Vi køya tidlig for å posisjonere oss for Hustadvika lørdagmorgen kl.0600. Den beryktede havstrekningen med alle grunnen og sjøbrottene, - ok å komme over uten for mye vind.

Ingen trengsel i gjestehavna

Ikke bare bare å gå på Holmetur - man skal se hvor man går

Hvor lenge gidder man å vente på at en markmus kanskje dukker opp igjen ? - LENGE......