Senja del 1

29 - 31 juli

Ombord: Brit & Gaute - Per & Irene -
og den bortskjemte skipskatt-veteranen Lussi !

Etter proviantering i Risøyhavn var vi klar for å krysse Andfjorden og over til området sør for Senja. Vi hadde siktet oss inn på Meløyvær. En nydelig lite øyrike, sydvest for Senja.
Første stopp var en uthavn ved navn Kobbhavn i området Helløya.
Det ble varmt og blikkstille og vi tok et fiskestopp litt nord for Bjarkøy.
Det var denne kveita da.....som Per skulle ha..
Nå hadde vi riktignok fått noen flotte kveitefileer av Vidar som lå for tining på kjølen....men det var jo bare just in case som han sa...

Alle redskaper ble tatt i bruk

Brit med den nye havfiskestanga

Per hadde sendt kveitesluken ned til 180 meter og vi fisket i alle høyder derfra og opp. Plutselig fikk vi et skikkelig napp. Dette trodde Per lenge var kveita...men nei, den oppførte seg ikke riktig ....

Gaute fikk æren av å lande fangsten - og da den kom opp til overflaten - med alle fotografene hengende rundt, ...fikk vi alle litt hakeslipp... Hadde det ikke vært for de 180 meterne så hadde vi tippet på at dette var en sjelden krysning mellom smågris og selunge...

Hva i huleste er dette for en monsterfisk !!! - en kryssning mellom sel og grisunge ????

En brosme på ca 8 kg ! Morsom å lande

Vi var henrykt over fangsten - ikke minst fordi det er morsomt å fange noe vi sjelden får på Østlandet

Irene hadde en vag erindring fra vestlandet om at dette var en brosme, men husket ikke riktig om dette var en fisk som var regnet som god spise fisk eller ikke,- og googling måtte til. En dypvannsfisk som er fast i kjøttet og som lever av krepsedyr, og derfor har en hummerlignende smak. Hørtes bra ut.
Irene tok utfordringen med å filetere

Bra fileter !

Helløya

Vi måtte kjøre bortom Sundsvollsundet med krykkjeberget på Helløya. En yrende liv.
Det var spennende å kunne komme så tett innpå med båten uten å oppleve at vi forstyrret fuglene.
Mange unger satt tett ved "foreldrene" og hadde en tydelig annen fjærdrakt.

Pus var helt "fjetret" over synet..

Mor og barn

Klart for middag med brosmefileeter -ovnsbakt

Og nydelig tilbehør...rimsopp fra Rendalen og sitrussmør med persille.Vi var godt fornøyd (foto: Brit)

Meløyvær

Meløyvær er en idyll med mange småholmer og skjær, strender og trange sund. Flere flotte naturhavner å finne hvis en er  litt obs på de mange grunnene.
Vi hadde fått anbefalt dette av en båtturist vi møtte i Steigen.
Det vi ikke visste før vi "googlet det" var at her på en av øyene lå en av det norske forsvarets mest bevarte hemmeligheter. Det var bygd opp et gigantisk underjordisk fort så sent som i 1988 i forbindelse med den kalde krigen. En anlegg 30 meter under jorda, fullt operativt. Øyene ble fredet i 2010 og fortet er nå åpent for publikum Det var utplassert 3 boforskanoner på øyene rundt. Nå var dette tilgjengelig for publikum. Vi så to av kanonene. Litt absurd..
Meløyvær forøvrig er en idyll. For å sitere et uttalelse vi fant :
" et naturområde så vakkert at selv en nordlending har vanskelig med å sette ord på det" .....
.
Vi fant en flott bukt, dro på jolletur rundt i området og senere, mens Brit og Irene satte krabbeteine, disket gutta opp med kveitemiddag.

En av Brofors-kanonene ved Meløyvær fort

Mange vanvittig flotte øyer - Lykken for anker på 6 meter midt i bukta som ellers var meget grunn

Og nå er multene helt klare - !!! 

En liten stakkar som ikke har lært å fly - ikke så glad for å få besøk av skipskatt...men begge tok livet med ro

Et flott lys mot øst, disse fjellene i det fjerne mener vi må være retning Malangen og området der, vi prøvde eå finne navnet på denne spisse toppen, men fordi sjøfolk ikka alltid bærer landkart på seg, og nettdekningen er com si com sa.... vi er ikke sikker

Invasjon av agurkmanet

Så endelig ble det kveitemiddag på Per - i rikelig med RØMMESAUS ! Den var ikke sjølfiska, men vi fikk noen flotte fileter av Vidar - tusen takk for den !!

Kveitekokken i farta 

Torsdag morgen - Endelig ble det krabbefangst !  Gjett om Brit og jeg var happy ! foto Brit)

2 krabber - i teina - nok til en liten lunch eller forrett om ikke annet (foto; Brit)

 - Endelig en real lekekamerat !! - 

Det klarnet heldigvis opp og vi satte kurs for Hamn på vestsiden av Senja - En distanse på ca 45 nm. Det er ikke mange attraktive havner som er aktuelle på denne siden av Senja. Det er et nydelig skue med alle fjellene så tett på, utsikt over til Andøya på andre siden av Andfjorden og de mektige fjellene på Grytøya bak oss.Vi hadde seilvind og seilte med god fart på forseilet - så lenge det varte - ikke lenge

På ruten er det en del småøyer og vi kjenner til at flere av dem er gamle vær-plasser . utrolig nok. De ser så små og forblåste ut, men ved nærmere ettersyn er det boplasser, naturhavner og mange spor etter virksomhet lang tilbake i tid. Stenåvær ble anbefalt som verd et stopp av vår hyggelige "båt-nabo" fra Tranøy. Han hadde fartet mye i området, var selv kunstner og hadde mange av sine "favorittplasser" i området her. Det er imidlertid litt vanskelig å komme inn i selve havna på Seinåvær, men mulig på en godværsdag å ankre litt utenfor. 

Det var mye strøm i sundet vi ankret, båten la seg på tvers av ankerretningen og vinden og vi fant det best å gå på landvisitt i jolla to og to. De som ble igjen på Lykken fisket småtorsk og sei til fiskesuppa som var under forberedelse til sen ankomst Hamn.

Steinåvær

Velkomstkomiteen på Steinåvær !

Steinåvær -(foto: Brit)

Steinåvær er en liten øygruppe lengst nord i Bjarkøy kommune i Troms, sør for Senja. Øyene ble fredet i 2004 som landskapsvernområde. Det hekker en rekke sjøfugl her, bl annet toppskarv, ærfugl og praktærfugl.  I området finnes også havert, eller gråsel, som er den største av selartene i nord-atlanteren. Mellom ytre og indre Steinåvær er det koraller. 

I landstigningforbudet gjaldt fram til 15 juli, så vi fikk anledning til å gå rundt. Vi var kanskje bland noen av de første som kom etter den dato ? Fuglende bar på ange måter preg av at her var det de som "rådet" Det var spekket med fugleekskementer av alle slag.

Steinåvær hadde fast bosetning fram til 1912 og var helt avfolket i 1914. Det var sår i naturen etter brudd, men ingen tufter som vi kunne registrere, med unntak av en brønn.

Et interessant sted. Vi spiste lunch ombord, fisket og studerte de mange skarvene som satt tett innpå oss.

Den gamle moloen sees til høyre i bildet

Her ute hadde fuglene overtatt

Skarvunge

Vesterålen del 3

25 - 29 juli

Yttersida av Vesterålen - Anda fyr

Ombord: Brit, Gaute - Irene & Per

Fredag 25, samme dag som Silje og Daniel reiste med nattbussen fra Sortland, ankom Brit og Gaute med flybussen i 13 tida. Det ble felles brunch med nybakte tåsenbrød før en dugelig proviantering for de neste dagene.
Vi hadde enda ikke bestemt oss for neste destinasjon, bortsett fra at vi skulle nordover til Senja og området sør for Senja.
Været var bra, sol, og lettskyet, men noe kaldere temperatur.
Vi hadde nå 9 dager foran oss før vi etter planen måtte returnere til Harstad for å gjøre de nødvendige forberedelsene for å avslutte turen og gjøre båten vinterklar. Og pakke selsagt.
Vi hadde lyst på vestsida av Vesterålen - ut mot havet. Der hadde ingen vært før, med unntak av Gaute som hadde vært i Nyksund.

Proviantering er en øvelse som krever sitt. Når man har mange lyster, litt høye forventniger og IKKE vet hvor man skal,og hvor det er muligheter for neste proviantering. Heller ikke vet hvilket vær som er i vente  - det påvirker nemlig hvitvinsforbruket og ølforbruket. Ikke vet vi  heller vet når og hvor mye fisk og hva slags fisk vi kommer til å få.

Den store kveitemiddagen var imidlertid på ønskelisten. Den skulle tilberedes som Pers bestemor gjorde det, nemlig surret i rømme - rikelig med rømme.
Kveitesluken som Ulrik og Irene hadde mista ble erstattet med en ny jigg, adskillig større enn den forrige og fire beger rømme og nypotet mm ble bunkret i påvente av den største kveita i manns minne....
Dette lovet bra.

Vi satte kurs for Stokmarknes og sundet der, med mål Bø i Vesterålen. Natthavn ble en bukt med navn Snarlig. Vakker sted - vi gikk inn med overettmerker, det var ca 6 m i hele bukta.
Her kom det et par regnskurer og vi spiste fantastiske reker som vi fikk i Sortland.



Bø i Vesterålen - Nykvåg

Nyankomne gjester synes overgangen fra 30 grader på Østlandet til 16 i Vesterålen var litt brå.. men vi to (Per og Irene) holdt fortsatt på kortbuksa...

De nyankomne måtte selvsagt holde tradisjonene vedlike - morgenbad, tiltross for at det NÅ var falt til
15 grader 

Neste morgen besøk I Bø, Vinje - Bygdemuseum mm 

Flott skjærgård utenfor

"Mannen fra havet" - en del av skulpturpark Nordland

"Mannen fra Elverum" - en del av Lykken II parken

Skulptur av Killi Olsen

Nykvåg - Nyksund

Litt grå dag, men vi kom oss opp til Nykvåg, en koselig lite fiskevær, hvor vi ble møtt velkommen av en fiskebåteieer som kom løpende ned på kaia og tilbød oss å ankre utenpå hans båt. Koselig med folk som ser - tenker og viser gjestfrihet på denne måten.
På veg inn mot Nykvåg så vi mange flotte nyker hvor det vrimlet av ulike sjøfuglarter. Vi gikk den indre leia inn. Artig.

I dag fant vi ut det var den rette rødvinskvelden, litt grått og ukoselig ute.
Velkomst-kanapeene som skulle vært servert dagen før, ble forberedt - og det ble marinert svinenakke med gulrotpure, rødvinssaus og ikke minst rimsopp fra Rendalen.

Rimsoppsjefen i aksjon

     Koselige middagforberedelser med mange aktører. Detta blir bra !

Det ble bra !

Nykvåg

Dagen etter - bra vær - tur i området

Nykene sees bedre i klarværet

Flott terreng - vilt og vakkert 

Brit tok turen opp på toppen, alene - vi ande tusla rundt ....

Havørn så vi flere av i dette området - her på andre sida av toppen - Brit på veg ned skaret....

På veg nordover - utfor Skogsøya

Skogsøya - Leirskolestedet til Vidar

Nyksund

Nå når valget falt på utsida av Vesterålen og vi viste at Stø, nord-spissen var et åpenbart passeringspunkt, fant vi tidspunktet for å ringe til vår gode gamle speidervenn, nabo, skolekamerat og tur-kamerat Vidar Carlsen.
Han bor i Strengelvåg sammen  med sin Rigmor og sine 250 - 300 villsauer.
Neida, dette var jo ikke sant, for de sauene er plassert ut i fjellet og i fjæra på mange ulike plasser. Vi så faktisk noen av dem.
At Lykken II var i farvannet - ble meddelt Vidar pr tlf i løpet av søndagen og det var nok en stor overraskelese at både Irene og Brit svima rundt i en seilbåt i "hans revir" - Vidar er nemlig oppsynsmann for fylkesmannen i Nordland, sauebonde og driver leirskole på Skogsøya. Han holder oppsyn med naturreservatene, fiskeri mm.
Vi hadde planer om å stikke innom Nyksund - men det vi ikke hadde rukket å få med oss, selv om vi visste det, var at det i  Nyksund var et "oppvåknende sted" - etablert hele tre spisesteder, noen av dem av Vesterålens beste, tiltross for at det var et nedlagt fiskevær, med et noe brokete og shabby chic stil . Vi opplevde det som et hummer og canary sted, hvor man kunne få et fantastisk måltid, utrolig bra. Stor gjestfrihet og god service ! Mye under utvikling på dette stedet, kunst kultur, matkultur....- vi  myste litt på de lokale som myste like mye på oss.
Vidar og Rigmor hadde faktisk planlagt å spise her akkurat denne kvelden , med sin eldstedatter Camilla som var kommet på sommerbesøk fra Tromsø.
 Her møttes vi - kjempegøy ! !

Nydelig mat og god service på Gjestehuset

Gjensyn etter mange år - 

I og med at ankringsforholdene ikke var helt tilrettelagt for båtturister hadde vi ikke lyst til å bli over natta - men gikk  de siste milene opp til Stø og ankret der. Flott og hyggelig kveld.

Stø - Anda

Morgenmøte på Stø  med planlegging av dagens "ønskeliste" - 

Gullgutta på Stø

Vidar tok seg tid i en travel arbeids hverdag til å møte oss og være med på "guided tour"  rundt Anda fyr.
Anda, som mange andre holmer er fredet inntil 31 juli. Vidar er i kraft av oppsynsmann svært godt kjent med alle fuglene der ute.
Anda er "hjem " for flere tusentalls fugler av flere arter. Særlig lundefugl har et stort hekkeområde her.Det hekker også krykkje. alker, toppskarv, svartbak, gråmåke og  teist her.

Fyrhistorisk er Anda det sist bemannede fyret i Norge.
Anda ble naturreservat i 2002.

Fuglene opplevdes som en "sverm" - kjempeflott å se !

Veldig stor opplevelse for oss - og interessant å høre Vidar fortelle.....

En stor kobbe på et skjær

Hyggelig gjensyn med Vidar i hans "rette miljø"

Tusen takk for en flott dag !

Vi setter kursen mot Risøyhavn på Andøya - Vi har seilvind !  Endelig  flott bør ! Senja hear we come !