Leg 1

Harstad – Bjørnøya

Avgang fra Harstad Lørdag 11/7 kl. 0630.

Vi avsluttet fredagen med hyggelig Pizza kveld og gikk igjennom planer og forberedelser.

Det var en trøtt og spent gjeng som kastet loss kl. 0630 på lørdagen.

Svak nordlig bris og overskyet vær, 8 grader.

Jolla ble tjoret på dekk av PC og Skippern. Den skulle tåle «blåsjø» i Barentshavet og ble stemplet Innkjøpte «ISPINNER» (trykkimpregnerte firkant stokker) ble også tjoret sammen med 5 dieselkanner og drypack med 2 redningsdrakter.

Vi oppdaget(dvs Irene stilte et "synsk" kontrollspørsmål på telefon)  at vi hadde glemt å fylle drikkevannskannne og seilte derfor innom Skrolsvik på Senja. Med fulle vannkanner motret vi nordover. Stemningen var på topp.

Vinden tok seg opp og gikk på NØ. Vi heiste seil og la oss på en skarp kryss med kurs Bjørnøya.

Det ble etablert vakt med 4 timer på. Vaktene gikk naturlig på en fin måte uten vaktlister. Sofus serverte varme toast til alle, det smakte herlig.

Temperaturen sank nedover og lå på ca. 4-6 grader. Vinden økte på og vi gjorde fin fart.

Vi klarte ikke å holde kursen og måtte ta 2-3 slag mot Øst for å korrigere.

Da vi fikk Bjørnøya i sikte ble været raskt bedre. Sola skinte fra nesten skyfri himmel og vinden forsvant. Vi startet motor og ble møtt av et helt fantastisk skue. Europas største fuglefjell med steile klipper og portaler.

Naturen presenterte Bjørnøya på sinn flotteste, det var helt magisk. Vi fikk en sterk følelse av at denne turen hadde veldig god «karma». Naturen viste seg fra sin beste side.

Vi så «Perleporten» og «Stappen», to karakteristiske landemerker. Sterk strømm kombinert med tunge dønninger gjorde at vi måtte være svært forsiktig.

Vi motret inn i Sørhamna ved åtte tida på mandag og droppet det nye Rocna ankeret som satt som et skudd.

Utålmodige etter å komme i land sjøsatte vi «Lykkeliten» og lastet med 5 voksne var det en feilvurdering å tro vi kunne klare å lande i store brenninger på stranda. Det endte med at jolla kom på tvers og vi ble alle mer eller mindre våte.

Neste utfordring var å klatre opp på «Brinken». Dette var vanskeligere enn antatt og ganske farlig. Etter noen mislykkete forsøk ble vi enige om at det ikke var verdt å risikere noen skader. Vi returnerte derfor til Lykken og koste oss med Chezuan chicken flott servert av Ulrik.

Trøtte og lykkelige tok det ikke lang tid før roen senket seg.

Vi våknet til en ny strålende dag med mye blå himmel. I dag skulle vi i land på Bjørnøya.

Vi motret rundt hjørnet til Kvalrossbukta hvor vi ankret på 7 meter med solid ankerfeste.

Klok av skade kjørte vi nå 2 puljer (2+2) i jolla. PC manøvrerte mesterlig kombinert med at alle hadde gummistøvler eller sjøstøvler på bena. Fjellstøvler og joggesko lå i plastposer.

En helt magisk natur møtte oss og vi gikk en flott tur i området. Naturen var helt fantastisk.

Etter turen motret vi til Herwig hamna og Bjørnøya Radio. Vi hadde i forkant kalt opp på VHF og de ønsket oss velkommen på besøk.

Vi ble møtt av en herlig gjeng og fikk høre om livet på stasjonen.

Vi hadde lest om Bjørnøya Nakenbadeforening og med håndkle bar det i land.

Etter noe tvil bestemte hele gjengen seg for å bade og dette ble gjennomført i flott stil med vitner av begge kjønn som reglene sier. Det var også et krav at hele kroppen skulle være under.

Alle besto med glans og diplomer ble delt ut, 2,8 grader i vannet og 3,8 grader i lufta.

Vi var blitt «Ishavsbadere» !!!og Lykken er nå ishavsskute!!!

På veg til Bjørnøya Radio

Hard jobbing for å få Diplomet fra Bjørnøya Nakenbadeforening ! Bra jobba 

 Stasjonen ga oss en fyldig værprognose som varslet sterk kuling på Sørkapp. Vi kjørte derfor rask prosess og vekket dieseldyret som oss inn i natten med kurs for Hornsund.

Tåka lå nå tjukk som graut og vi hadde på radar.

Med litt medstrøm gikk det radig nordover og vinden var nesten null. Vakter ble etablert med fire timer på og fire timer av.

Utpå natten dukket hvitnoser opp som surfet lystig rundt båten. Magisk!

Det forventede uværet lot ikke vente på seg. Ca. 100 nm fra Sørkapp økte vinden til 12 ms rett i nesa. Bølgene ble større og båten stampet. Vi endret til normalmodus på propellen og måtte kjøre motor på maks for å holde farten i bølgene.

Plutselig lettet tåka og vi kunne se Sørkapp badet i sol. Vinden droppet og vi kunne igjen kjøre overdrive på propellen.

Et fantastisk skue lå foran oss. Sør-Spitsbergen med sine høye fjell hvor Hornsundtind med sine 1431m lå badet i sol.

Svalbard – det magiske landet viste seg i all sin prakt.

Vi ankom Hornsund kl. 2000 på kvelden, loggen viste 561 nm.

Sola skinte fra skyfri himmel og de første isfjellene dukket opp. Vannet var helt blankt. Null vind. Vi ankret i Kamabukta rett øst for den polske stasjonen. Her lå vi i le for nord-øst vinden som var meldt. Rocna ankret satt som et skudd, vi satte ankerseil og ankerkrok. Cocpitelt ble monter og vi etablerte is/anker vakt for natta. Vi var klare for uværet.

Herlig taco middag servert av Sofie kom på boret og det kjentes godt å sitte lunt og varmt nede ved et bord som sto stille.

Rundt midnatt begynte det å blåse kraftig, mørke skyer dannet seg og vi kjente båten kastet på seg i den voldsomme vinden. Det viste seg at vi var eksponert for fallvind fra fjellene som traff oss på tvers av NØ vinden som var meldt. Isfjell fra Hansbreen begynte også å drive mot båten og enkelte måtte dyttes unna av isvakta. De nye «ispinnene» fungerte utmerket.

Plutselig ble vi vekket av Christian som ropte at jolla hadde slitt seg. Dette var kritisk i den kraftige vinden som nå hadde vindkast i storm styrke (23 ms). Alle hadde kommet opp og Per Christian leverte en fantastisk innsats på fordekket i bare t-skjorte i den kalde vinden. Vi fikk ankret opp og satte etter jolla. Vi fikk øye på den sittende fast på et isflak. Den løsnet plutselig og raste avgårde i den sterke vinden. Den ville enten drive til havs eller ende på stranden. Da ville vi måtte svømme for å hente den.

Heldigvis klarte vi å få tak i den i tide og vi kunne returnere til Kamabukta, frosne etter arbeidet på dekket. Det blåste nå så kraftig at vi nesten ikke hadde framdrift i den sterke vinden.

Vi ankret på nytt og Rocna’n leverte igjen selv i 23 ms. Satt som støpt på første forsøk.

Neste morgen blåste det 12 ms NØ og vi valgte å forlate Hornsund med kurs for Bellsund. Her skulle vinden være mye svakere. En feiende flott slør nordover i nydelig sol. Vi koste oss og nøt varmen. PC og Christian trimmet seilene kontinuerlig slik at vi gjorde fin fart nordover.

Vi ankom Fleur de Lys (Lyshamna) i 17.tida og ankret i en idyllisk bukt. Her ligger det en Sysselmann hytte samt er par gamle fangst stasjoner.

Neste morgen var det våknet vi til deilig sol og det ble servert full frokost i cockpit. Så var det på med fjellskoene og ruste seg for fottur. Veldig fint terreng å gå tur. Vi gikk inn til en gammel fangststasjon inne i fjorden – Bamsebu. Her lå det mengder med beinrester etter hvalross og hval som følge av nedslaktingen.

Det var tidvis krevende å komme seg tørrskodd over våte områder.

Etter en herlig middag heiste vi seil og satte kursen mot Ny-Ålesund. Dette var en ganske lang etappe, 114 nm. Vi hadde god vind og fikk en super seilas nordover. På morgensiden ankret vi i strålende solskinn ved Pool-pynten hvor det er stasjonert en hvalross koloni på ganske mange dyr. Dette er bare hanner som hviler seg mellom slagene. En ilandstigningsoperasjon med behørig fotografering ble gjennomført på rekordtid. Hvalrossen er et fascinerende dyr og vi listet oss varsomt ca. 30 m unna de store dyrene.  De stinker, promper og lukter forferdelig.

Vi gledet oss stort til å komme til Ny Ålesund og motret/seilte det lange Forland sundet.

Vi rundet odden ved Kongsfjorden og oppdaget et cruise skip som lå stille midt i leia. Vi passerte på innsiden og det var uvanlig mange mennesker som vinket og pekte da vi passerte. Vi trodde de vinket til oss og vinket begeistret tilbake. Plutselig forsto vi at det ikke var vi som var i fokus. På land gikk det nemlig en stor isbjørn binne med en liten unge. Den sto på to bein ved en lysmast for flyplassen og risten kraftig. Den lille ungen gjorde det samme. Vi gikk så nærme land vi kunne og fotograferte med full zoom. Helt magisk å se «Kongen av arktis» i vill natur. Senere fikk vi høre av Sysselmannen at det var et hvalross kadaver som lå i området. Folkene på Kings Bay ba om at det skulle flyttes men Sysselmannen sa nei. Naturen skulle gå sin gang.

Vi ankom Ny Ålesund og ble varmt tatt imot av Sebastian (Seb) som var havnesjef. Han inviterte oss til å bruke velferdens flotte anlegg (som egentlig bare er for fastboende). Her var det både badstu og varme dusjer samt treningssal. Noe Christian og Sofie benyttet seg av.

Samtidig ble vi invitert til Melhuset, verdens nordligste Pub. Den er bare åpen hver lørdag og det passet jo utmerket. Først var det full «lauging» med badstu og varm dusj. Utrolig deilig etter 7 dager med «Kattevask».

Så var det tid for en deilig middag om bord før kursen ble satt mot Melhuset som åpnet kl. 2100. Sola skinte fra skyfri himmel og på veien passerte vi en lien sandstrand hvor en flokk hvithval lekte helt inne på grunna. Helt magisk!

Melhuset var en surrealistisk opplevelse. I tradisjonell Svalbard ånd var det en haug med sko plassert utenfor inngangen. Vi fulgte eksempelet og satte skoene utenfor. I sokkelesten entret vi Melhuset og befant oss i stummende mørke, bare enkelte stearinlys sto spredt omkring. Blendingsgardiner stengte effektivt sola ute.

I vår kontantfrie hverdag hadde vi selvfølgelig glemt å bunkre cash. Noen minibank fantes ikke. Og det ble derfor gjennomført full kronerulling før avmarsj hvor alle mynter kom fram fra skuffer og lommer. Med den nette sum av 375  kr skulle vi ha en helaften for fem. Det skulle vise seg å være mer enn vi trodde. Med lokal sponsing av en fisker på kr. 200,- hadde vi fortsatt 150 igjen neste morgen. Forklaringen var at øl kostet 15,- og drinker kr. 20,-. En salig blanding av forskere, hvalfangere og Kings Bay ansatte om noen seilere minglet seg gjennom natten. Et lite dansegulv var også på plass og ble flittig brukt.

Neste morgen var det en noe redusert gjeng som etter en full runde med egg&bacon fant frem fjellskoene. Zeppelinfjellet skulle bestiges. En flott fjelltur med luftige partier hvor skippern meldte pass på siste toppen. Selve fjellet var ca. 530 m.

Mens vi var på fjelltur hadde Hurtigruta sin «Fram» kommet inn med kinesiske turister. Ulrik som hadde rifla på skulderen ble engasjert som modell.

Etter en rådslagning ble vi enige om å seile inn i natten. Sola skinte fra skyfri himmel og havet lå helt flatt. Vi motret nordover mot Magdalenefjorden og Trinity hamna. En distanse på ca. 50 nm.

Vi ankom kl. 0530 og et fantastisk skue møtte oss. Mange isfjell skinte i morgensola og vi tråklet oss inn i en nydelig lagune med flott sandstrand. Vi ble møtt av «Oscar», hus hvalrossen i Trinity hamna. Den svømte rundt langs stranda og koste seg. Vi følte oss ikke truet selv om dette er store dyr.

Sysselmannens patruljebåt kom forbi og vi hadde en lang prat. Det er utrolig hyggelige og har mange tips for gode opplevelser. De fortalte oss at det var observert isbjørn i går hvor vi lå. Det minnet oss på at isbjørnen er uforutsigbar og kan dukke opp overalt.

Sola skinte fra skyfri himmel og vi noterte 10 grader. Helt utrolig i disse omgivelsene. Det måtte bli full frokost i cocpit før fjellskoene ble funnet fram. En flott tur inn til brefronten hvor flere av oss tråkket over i gjørme. Nesten som kvikksand.

Tilbake i lagunen fristet det med et bad i det flotte været og vi kastet oss ut uten press denne gangen. Det var utrolig deilig og Sofie badet til og med to ganger. Helt frivillig denne gangen.

For å utnytte tida best mulig valgte vi igjen en kveldsforflytning til Virgohamna og Smeerenburg.

På vei nordover speidet vi etter bamsen, men møtte isteden på en stor flokk med hvithval, sikkert 50 dyr. De var litt sky og dukket da vi nærmet oss.

Vi ankret ved Smeerenburg og fant roen etter en herlig biffmiddag presentert og servert av Ulrik.

Vi hadde ikke før kommet i land på Smeerenburg før vi ble varslet om isbjørn som hadde vært observert i det samme området for kort tid siden.

Vi returnerte derfor til Lykken og flyttet oss til Virgohamna på den andre siden av sundet. Her måtte var det ingen god havn og Skipper’n satt ankervakt mens de andre gikk i land. Mye gammel kultur.

Vi heiste seil 1530 med kurs for Ebeltofthamna i Krossfjorden. Flott seilas med noe motor, ankomst ca. 0030. Det ventet varm sodd i byssa før vi tørnet inn.

Den siste dagen seilte vi til Barentsburg med lunch på det nye flotte hotellet. Nydelig mat og kaldt øl. Her var alt av moderne standard. Vi tittet innom den «nye» svømme/idrettshallen. Den var så helt ny ut, men det var utenpå. Inni var det dessverre forfall, men det var dog vann i bassenget.

Siste legg mot Longyear med varetelling og rydding før neste legg.

Vi har hatt en fantastisk seilas med magisk fint vær. Vi kan bare takke naturen for at Leg 1 hadde svært god «karma».

Ført i pennen av PER

 FOTO KOMMER SENERE.  IRENE HAR FÅTT LASTET OVER MANGE FINE FOTO PR BREDBÅND I NY ÅLESUND, OG NOEN ERKOMMET UT PÅ FACEBOOK. MEN DESEVRRE HAR DET VÆRT LITT TEKSNISK SVIKT I DATAEN HER, SÅ VI KOMMER TILBAKE TIL DET.....