Harstad – Bjørnøya
Avgang fra Harstad Lørdag 11/7 kl. 0630.
Vi avsluttet fredagen med hyggelig Pizza kveld og gikk
igjennom planer og forberedelser.
Det var en trøtt og spent gjeng som kastet loss kl. 0630 på
lørdagen.
Svak nordlig bris og overskyet vær, 8 grader.
Jolla ble tjoret på dekk av PC og Skippern. Den skulle tåle
«blåsjø» i Barentshavet og ble stemplet Innkjøpte «ISPINNER» (trykkimpregnerte
firkant stokker) ble også tjoret sammen med 5 dieselkanner og drypack med 2
redningsdrakter.
Vi oppdaget(dvs Irene stilte et "synsk" kontrollspørsmål på telefon) at vi hadde glemt å fylle
drikkevannskannne og seilte derfor innom Skrolsvik på Senja. Med fulle
vannkanner motret vi nordover. Stemningen var på topp.
Vinden tok seg opp og gikk på NØ. Vi heiste seil og la oss
på en skarp kryss med kurs Bjørnøya.
Det ble etablert vakt med 4 timer på. Vaktene gikk naturlig
på en fin måte uten vaktlister. Sofus serverte varme toast til alle, det smakte
herlig.
Temperaturen sank nedover og lå på ca. 4-6 grader. Vinden
økte på og vi gjorde fin fart.
Vi klarte ikke å holde kursen og måtte ta 2-3 slag mot Øst
for å korrigere.
Da vi fikk Bjørnøya i sikte ble været raskt bedre. Sola
skinte fra nesten skyfri himmel og vinden forsvant. Vi startet motor og ble
møtt av et helt fantastisk skue. Europas største fuglefjell med steile klipper
og portaler.
Naturen presenterte Bjørnøya på sinn flotteste, det var helt
magisk. Vi fikk en sterk følelse av at denne turen hadde veldig god «karma».
Naturen viste seg fra sin beste side.


Vi så «Perleporten» og «Stappen», to karakteristiske
landemerker. Sterk strømm kombinert med tunge dønninger gjorde at vi måtte være
svært forsiktig.
Vi motret inn i Sørhamna ved åtte tida på mandag og droppet det
nye Rocna ankeret som satt som et skudd.
Utålmodige etter å komme i land sjøsatte vi «Lykkeliten» og
lastet med 5 voksne var det en feilvurdering å tro vi kunne klare å lande i
store brenninger på stranda. Det endte med at jolla kom på tvers og vi ble alle
mer eller mindre våte.
Neste utfordring var å klatre opp på «Brinken». Dette var
vanskeligere enn antatt og ganske farlig. Etter noen mislykkete forsøk ble vi
enige om at det ikke var verdt å risikere noen skader. Vi returnerte derfor til
Lykken og koste oss med Chezuan chicken flott servert av Ulrik.
Trøtte og lykkelige tok det ikke lang tid før roen senket
seg.
Vi våknet til en ny strålende dag med mye blå himmel. I dag
skulle vi i land på Bjørnøya.
Vi motret rundt hjørnet til Kvalrossbukta hvor vi ankret på
7 meter med solid ankerfeste.
Klok av skade kjørte vi nå 2 puljer (2+2) i jolla. PC manøvrerte
mesterlig kombinert med at alle hadde gummistøvler eller sjøstøvler på bena.
Fjellstøvler og joggesko lå i plastposer.
En helt magisk natur møtte oss og vi gikk en flott tur i
området. Naturen var helt fantastisk.
Etter turen motret vi til Herwig hamna og Bjørnøya Radio. Vi
hadde i forkant kalt opp på VHF og de ønsket oss velkommen på besøk.
Vi ble møtt av en herlig gjeng og fikk høre om livet på
stasjonen.
Vi hadde lest om Bjørnøya Nakenbadeforening og med håndkle
bar det i land.
Etter noe tvil bestemte hele gjengen seg for å bade og dette
ble gjennomført i flott stil med vitner av begge kjønn som reglene sier. Det
var også et krav at hele kroppen skulle være under.
Alle besto med glans og diplomer ble delt ut, 2,8 grader i
vannet og 3,8 grader i lufta.
Vi var blitt «Ishavsbadere» !!!og Lykken er nå ishavsskute!!!

På veg til Bjørnøya Radio

Hard jobbing for å få Diplomet fra Bjørnøya Nakenbadeforening ! Bra jobba
Stasjonen ga oss en fyldig værprognose som varslet sterk
kuling på Sørkapp. Vi kjørte derfor rask prosess og vekket dieseldyret som oss
inn i natten med kurs for Hornsund.
Tåka lå nå tjukk som graut og vi hadde på radar.
Med litt medstrøm gikk det radig nordover og vinden var
nesten null. Vakter ble etablert med fire timer på og fire timer av.
Utpå natten dukket hvitnoser opp som surfet lystig rundt
båten. Magisk!
Det forventede uværet lot ikke vente på seg. Ca. 100 nm fra
Sørkapp økte vinden til 12 ms rett i nesa. Bølgene ble større og båten stampet.
Vi endret til normalmodus på propellen og måtte kjøre motor på maks for å holde
farten i bølgene.
Plutselig lettet tåka og vi kunne se Sørkapp badet i sol.
Vinden droppet og vi kunne igjen kjøre overdrive på propellen.
Et fantastisk skue lå foran oss. Sør-Spitsbergen med sine
høye fjell hvor Hornsundtind med sine 1431m lå badet i sol.
Svalbard – det magiske landet viste seg i all sin prakt.
Vi ankom Hornsund kl. 2000 på kvelden, loggen viste 561 nm.
Sola skinte fra skyfri himmel og de første isfjellene dukket
opp. Vannet var helt blankt. Null vind. Vi ankret i Kamabukta rett øst for den
polske stasjonen. Her lå vi i le for nord-øst vinden som var meldt. Rocna
ankret satt som et skudd, vi satte ankerseil og ankerkrok. Cocpitelt ble monter
og vi etablerte is/anker vakt for natta. Vi var klare for uværet.
Herlig taco middag servert av Sofie kom på boret og det
kjentes godt å sitte lunt og varmt nede ved et bord som sto stille.
Rundt midnatt begynte det å blåse kraftig, mørke skyer
dannet seg og vi kjente båten kastet på seg i den voldsomme vinden. Det viste
seg at vi var eksponert for fallvind fra fjellene som traff oss på tvers av NØ
vinden som var meldt. Isfjell fra Hansbreen begynte også å drive mot båten og
enkelte måtte dyttes unna av isvakta. De nye «ispinnene» fungerte utmerket.
Plutselig ble vi vekket av Christian som ropte at jolla
hadde slitt seg. Dette var kritisk i den kraftige vinden som nå hadde vindkast
i storm styrke (23 ms). Alle hadde kommet opp og Per Christian leverte en
fantastisk innsats på fordekket i bare t-skjorte i den kalde vinden. Vi fikk
ankret opp og satte etter jolla. Vi fikk øye på den sittende fast på et isflak.
Den løsnet plutselig og raste avgårde i den sterke vinden. Den ville enten
drive til havs eller ende på stranden. Da ville vi måtte svømme for å hente
den.
Heldigvis klarte vi å få tak i den i tide og vi kunne
returnere til Kamabukta, frosne etter arbeidet på dekket. Det blåste nå så
kraftig at vi nesten ikke hadde framdrift i den sterke vinden.
Vi ankret på nytt og Rocna’n leverte igjen selv i 23 ms. Satt
som støpt på første forsøk.
Neste morgen blåste det 12 ms NØ og vi valgte å forlate
Hornsund med kurs for Bellsund. Her skulle vinden være mye svakere. En feiende
flott slør nordover i nydelig sol. Vi koste oss og nøt varmen. PC og Christian
trimmet seilene kontinuerlig slik at vi gjorde fin fart nordover.
Vi ankom Fleur de Lys (Lyshamna) i 17.tida og ankret i en
idyllisk bukt. Her ligger det en Sysselmann hytte samt er par gamle fangst
stasjoner.
Neste morgen var det våknet vi til deilig sol og det ble
servert full frokost i cockpit. Så var det på med fjellskoene og ruste seg for
fottur. Veldig fint terreng å gå tur. Vi gikk inn til en gammel fangststasjon
inne i fjorden – Bamsebu. Her lå det mengder med beinrester etter hvalross og
hval som følge av nedslaktingen.
Det var tidvis krevende å komme seg tørrskodd over våte
områder.
Etter en herlig middag heiste vi seil og satte kursen mot Ny-Ålesund.
Dette var en ganske lang etappe, 114 nm. Vi hadde god vind og fikk en super
seilas nordover. På morgensiden ankret vi i strålende solskinn ved Pool-pynten
hvor det er stasjonert en hvalross koloni på ganske mange dyr. Dette er bare
hanner som hviler seg mellom slagene. En ilandstigningsoperasjon med behørig
fotografering ble gjennomført på rekordtid. Hvalrossen er et fascinerende dyr
og vi listet oss varsomt ca. 30 m unna de store dyrene. De stinker, promper og lukter forferdelig.
Vi gledet oss stort til å komme til Ny Ålesund og
motret/seilte det lange Forland sundet.
Vi rundet odden ved Kongsfjorden og oppdaget et cruise skip
som lå stille midt i leia. Vi passerte på innsiden og det var uvanlig mange
mennesker som vinket og pekte da vi passerte. Vi trodde de vinket til oss og
vinket begeistret tilbake. Plutselig forsto vi at det ikke var vi som var i
fokus. På land gikk det nemlig en stor isbjørn binne med en liten unge. Den sto
på to bein ved en lysmast for flyplassen og risten kraftig. Den lille ungen
gjorde det samme. Vi gikk så nærme land vi kunne og fotograferte med full zoom.
Helt magisk å se «Kongen av arktis» i vill natur. Senere fikk vi høre av
Sysselmannen at det var et hvalross kadaver som lå i området. Folkene på Kings
Bay ba om at det skulle flyttes men Sysselmannen sa nei. Naturen skulle gå sin
gang.
Vi ankom Ny Ålesund og ble varmt tatt imot av Sebastian
(Seb) som var havnesjef. Han inviterte oss til å bruke velferdens flotte anlegg
(som egentlig bare er for fastboende). Her var det både badstu og varme dusjer
samt treningssal. Noe Christian og Sofie benyttet seg av.
Samtidig ble vi invitert til Melhuset, verdens nordligste
Pub. Den er bare åpen hver lørdag og det passet jo utmerket. Først var det full
«lauging» med badstu og varm dusj. Utrolig deilig etter 7 dager med
«Kattevask».
Så var det tid for en deilig middag om bord før kursen ble
satt mot Melhuset som åpnet kl. 2100. Sola skinte fra skyfri himmel og på veien
passerte vi en lien sandstrand hvor en flokk hvithval lekte helt inne på
grunna. Helt magisk!
Melhuset var en surrealistisk opplevelse. I tradisjonell
Svalbard ånd var det en haug med sko plassert utenfor inngangen. Vi fulgte
eksempelet og satte skoene utenfor. I sokkelesten entret vi Melhuset og befant
oss i stummende mørke, bare enkelte stearinlys sto spredt omkring.
Blendingsgardiner stengte effektivt sola ute.
I vår kontantfrie hverdag hadde vi selvfølgelig glemt å
bunkre cash. Noen minibank fantes ikke. Og det ble derfor gjennomført full
kronerulling før avmarsj hvor alle mynter kom fram fra skuffer og lommer. Med
den nette sum av 375 kr skulle vi ha en
helaften for fem. Det skulle vise seg å være mer enn vi trodde. Med lokal
sponsing av en fisker på kr. 200,- hadde vi fortsatt 150 igjen neste morgen.
Forklaringen var at øl kostet 15,- og drinker kr. 20,-. En salig blanding av
forskere, hvalfangere og Kings Bay ansatte om noen seilere minglet seg gjennom
natten. Et lite dansegulv var også på plass og ble flittig brukt.
Neste morgen var det en noe redusert gjeng som etter en full
runde med egg&bacon fant frem fjellskoene. Zeppelinfjellet skulle bestiges.
En flott fjelltur med luftige partier hvor skippern meldte pass på siste
toppen. Selve fjellet var ca. 530 m.
Mens vi var på fjelltur hadde Hurtigruta sin «Fram» kommet
inn med kinesiske turister. Ulrik som hadde rifla på skulderen ble engasjert som
modell.
Etter en rådslagning ble vi enige om å seile inn i natten.
Sola skinte fra skyfri himmel og havet lå helt flatt. Vi motret nordover mot
Magdalenefjorden og Trinity hamna. En distanse på ca. 50 nm.
Vi ankom kl. 0530 og et fantastisk skue møtte oss. Mange
isfjell skinte i morgensola og vi tråklet oss inn i en nydelig lagune med flott
sandstrand. Vi ble møtt av «Oscar», hus hvalrossen i Trinity hamna. Den svømte
rundt langs stranda og koste seg. Vi følte oss ikke truet selv om dette er
store dyr.
Sysselmannens patruljebåt kom forbi og vi hadde en lang
prat. Det er utrolig hyggelige og har mange tips for gode opplevelser. De
fortalte oss at det var observert isbjørn i går hvor vi lå. Det minnet oss på
at isbjørnen er uforutsigbar og kan dukke opp overalt.
Sola skinte fra skyfri himmel og vi noterte 10 grader. Helt
utrolig i disse omgivelsene. Det måtte bli full frokost i cocpit før
fjellskoene ble funnet fram. En flott tur inn til brefronten hvor flere av oss
tråkket over i gjørme. Nesten som kvikksand.
Tilbake i lagunen fristet det med et bad i det flotte været
og vi kastet oss ut uten press denne gangen. Det var utrolig deilig og Sofie
badet til og med to ganger. Helt frivillig denne gangen.
For å utnytte tida best mulig valgte vi igjen en
kveldsforflytning til Virgohamna og Smeerenburg.
På vei nordover speidet vi etter bamsen, men møtte isteden
på en stor flokk med hvithval, sikkert 50 dyr. De var litt sky og dukket da vi
nærmet oss.
Vi ankret ved Smeerenburg og fant roen etter en herlig
biffmiddag presentert og servert av Ulrik.
Vi hadde ikke før kommet i land på Smeerenburg før vi ble
varslet om isbjørn som hadde vært observert i det samme området for kort tid
siden.
Vi returnerte derfor til Lykken og flyttet oss til
Virgohamna på den andre siden av sundet. Her måtte var det ingen god havn og Skipper’n
satt ankervakt mens de andre gikk i land. Mye gammel kultur.
Vi heiste seil 1530 med kurs for Ebeltofthamna i
Krossfjorden. Flott seilas med noe motor, ankomst ca. 0030. Det ventet varm
sodd i byssa før vi tørnet inn.
Den siste dagen seilte vi til Barentsburg med lunch på det
nye flotte hotellet. Nydelig mat og kaldt øl. Her var alt av moderne standard.
Vi tittet innom den «nye» svømme/idrettshallen. Den var så helt ny ut, men det
var utenpå. Inni var det dessverre forfall, men det var dog vann i bassenget.
Siste legg mot Longyear med varetelling og rydding før neste
legg.
Vi har hatt en fantastisk seilas med magisk fint vær. Vi kan
bare takke naturen for at Leg 1 hadde svært god «karma».
Ført i pennen av PER
FOTO KOMMER SENERE. IRENE HAR FÅTT LASTET OVER MANGE FINE FOTO PR BREDBÅND I NY ÅLESUND, OG NOEN ERKOMMET UT PÅ FACEBOOK. MEN DESEVRRE HAR DET VÆRT LITT TEKSNISK SVIKT I DATAEN HER, SÅ VI KOMMER TILBAKE TIL DET.....
Vi så «Perleporten» og «Stappen», to karakteristiske
landemerker. Sterk strømm kombinert med tunge dønninger gjorde at vi måtte være
svært forsiktig.
På veg til Bjørnøya Radio |
Hard jobbing for å få Diplomet fra Bjørnøya Nakenbadeforening ! Bra jobba |
Det forventede uværet lot ikke vente på seg. Ca. 100 nm fra
Sørkapp økte vinden til 12 ms rett i nesa. Bølgene ble større og båten stampet.
Vi endret til normalmodus på propellen og måtte kjøre motor på maks for å holde
farten i bølgene.
Plutselig lettet tåka og vi kunne se Sørkapp badet i sol.
Vinden droppet og vi kunne igjen kjøre overdrive på propellen.
Et fantastisk skue lå foran oss. Sør-Spitsbergen med sine
høye fjell hvor Hornsundtind med sine 1431m lå badet i sol.
Svalbard – det magiske landet viste seg i all sin prakt.
Vi ankom Hornsund kl. 2000 på kvelden, loggen viste 561 nm.
Sola skinte fra skyfri himmel og de første isfjellene dukket
opp. Vannet var helt blankt. Null vind. Vi ankret i Kamabukta rett øst for den
polske stasjonen. Her lå vi i le for nord-øst vinden som var meldt. Rocna
ankret satt som et skudd, vi satte ankerseil og ankerkrok. Cocpitelt ble monter
og vi etablerte is/anker vakt for natta. Vi var klare for uværet.
Herlig taco middag servert av Sofie kom på boret og det
kjentes godt å sitte lunt og varmt nede ved et bord som sto stille.
Rundt midnatt begynte det å blåse kraftig, mørke skyer
dannet seg og vi kjente båten kastet på seg i den voldsomme vinden. Det viste
seg at vi var eksponert for fallvind fra fjellene som traff oss på tvers av NØ
vinden som var meldt. Isfjell fra Hansbreen begynte også å drive mot båten og
enkelte måtte dyttes unna av isvakta. De nye «ispinnene» fungerte utmerket.
Plutselig ble vi vekket av Christian som ropte at jolla
hadde slitt seg. Dette var kritisk i den kraftige vinden som nå hadde vindkast
i storm styrke (23 ms). Alle hadde kommet opp og Per Christian leverte en
fantastisk innsats på fordekket i bare t-skjorte i den kalde vinden. Vi fikk
ankret opp og satte etter jolla. Vi fikk øye på den sittende fast på et isflak.
Den løsnet plutselig og raste avgårde i den sterke vinden. Den ville enten
drive til havs eller ende på stranden. Da ville vi måtte svømme for å hente
den.
Heldigvis klarte vi å få tak i den i tide og vi kunne
returnere til Kamabukta, frosne etter arbeidet på dekket. Det blåste nå så
kraftig at vi nesten ikke hadde framdrift i den sterke vinden.
Vi ankret på nytt og Rocna’n leverte igjen selv i 23 ms. Satt
som støpt på første forsøk.
Neste morgen blåste det 12 ms NØ og vi valgte å forlate
Hornsund med kurs for Bellsund. Her skulle vinden være mye svakere. En feiende
flott slør nordover i nydelig sol. Vi koste oss og nøt varmen. PC og Christian
trimmet seilene kontinuerlig slik at vi gjorde fin fart nordover.
Vi ankom Fleur de Lys (Lyshamna) i 17.tida og ankret i en
idyllisk bukt. Her ligger det en Sysselmann hytte samt er par gamle fangst
stasjoner.
Neste morgen var det våknet vi til deilig sol og det ble
servert full frokost i cockpit. Så var det på med fjellskoene og ruste seg for
fottur. Veldig fint terreng å gå tur. Vi gikk inn til en gammel fangststasjon
inne i fjorden – Bamsebu. Her lå det mengder med beinrester etter hvalross og
hval som følge av nedslaktingen.
Det var tidvis krevende å komme seg tørrskodd over våte
områder.
Etter en herlig middag heiste vi seil og satte kursen mot Ny-Ålesund.
Dette var en ganske lang etappe, 114 nm. Vi hadde god vind og fikk en super
seilas nordover. På morgensiden ankret vi i strålende solskinn ved Pool-pynten
hvor det er stasjonert en hvalross koloni på ganske mange dyr. Dette er bare
hanner som hviler seg mellom slagene. En ilandstigningsoperasjon med behørig
fotografering ble gjennomført på rekordtid. Hvalrossen er et fascinerende dyr
og vi listet oss varsomt ca. 30 m unna de store dyrene. De stinker, promper og lukter forferdelig.
Vi gledet oss stort til å komme til Ny Ålesund og
motret/seilte det lange Forland sundet.
Vi rundet odden ved Kongsfjorden og oppdaget et cruise skip
som lå stille midt i leia. Vi passerte på innsiden og det var uvanlig mange
mennesker som vinket og pekte da vi passerte. Vi trodde de vinket til oss og
vinket begeistret tilbake. Plutselig forsto vi at det ikke var vi som var i
fokus. På land gikk det nemlig en stor isbjørn binne med en liten unge. Den sto
på to bein ved en lysmast for flyplassen og risten kraftig. Den lille ungen
gjorde det samme. Vi gikk så nærme land vi kunne og fotograferte med full zoom.
Helt magisk å se «Kongen av arktis» i vill natur. Senere fikk vi høre av
Sysselmannen at det var et hvalross kadaver som lå i området. Folkene på Kings
Bay ba om at det skulle flyttes men Sysselmannen sa nei. Naturen skulle gå sin
gang.
Vi ankom Ny Ålesund og ble varmt tatt imot av Sebastian
(Seb) som var havnesjef. Han inviterte oss til å bruke velferdens flotte anlegg
(som egentlig bare er for fastboende). Her var det både badstu og varme dusjer
samt treningssal. Noe Christian og Sofie benyttet seg av.
Samtidig ble vi invitert til Melhuset, verdens nordligste
Pub. Den er bare åpen hver lørdag og det passet jo utmerket. Først var det full
«lauging» med badstu og varm dusj. Utrolig deilig etter 7 dager med
«Kattevask».
Så var det tid for en deilig middag om bord før kursen ble
satt mot Melhuset som åpnet kl. 2100. Sola skinte fra skyfri himmel og på veien
passerte vi en lien sandstrand hvor en flokk hvithval lekte helt inne på
grunna. Helt magisk!
Melhuset var en surrealistisk opplevelse. I tradisjonell
Svalbard ånd var det en haug med sko plassert utenfor inngangen. Vi fulgte
eksempelet og satte skoene utenfor. I sokkelesten entret vi Melhuset og befant
oss i stummende mørke, bare enkelte stearinlys sto spredt omkring.
Blendingsgardiner stengte effektivt sola ute.
I vår kontantfrie hverdag hadde vi selvfølgelig glemt å
bunkre cash. Noen minibank fantes ikke. Og det ble derfor gjennomført full
kronerulling før avmarsj hvor alle mynter kom fram fra skuffer og lommer. Med
den nette sum av 375 kr skulle vi ha en
helaften for fem. Det skulle vise seg å være mer enn vi trodde. Med lokal
sponsing av en fisker på kr. 200,- hadde vi fortsatt 150 igjen neste morgen.
Forklaringen var at øl kostet 15,- og drinker kr. 20,-. En salig blanding av
forskere, hvalfangere og Kings Bay ansatte om noen seilere minglet seg gjennom
natten. Et lite dansegulv var også på plass og ble flittig brukt.
Neste morgen var det en noe redusert gjeng som etter en full
runde med egg&bacon fant frem fjellskoene. Zeppelinfjellet skulle bestiges.
En flott fjelltur med luftige partier hvor skippern meldte pass på siste
toppen. Selve fjellet var ca. 530 m.
Mens vi var på fjelltur hadde Hurtigruta sin «Fram» kommet
inn med kinesiske turister. Ulrik som hadde rifla på skulderen ble engasjert som
modell.
Etter en rådslagning ble vi enige om å seile inn i natten.
Sola skinte fra skyfri himmel og havet lå helt flatt. Vi motret nordover mot
Magdalenefjorden og Trinity hamna. En distanse på ca. 50 nm.
Vi ankom kl. 0530 og et fantastisk skue møtte oss. Mange
isfjell skinte i morgensola og vi tråklet oss inn i en nydelig lagune med flott
sandstrand. Vi ble møtt av «Oscar», hus hvalrossen i Trinity hamna. Den svømte
rundt langs stranda og koste seg. Vi følte oss ikke truet selv om dette er
store dyr.
Sysselmannens patruljebåt kom forbi og vi hadde en lang
prat. Det er utrolig hyggelige og har mange tips for gode opplevelser. De
fortalte oss at det var observert isbjørn i går hvor vi lå. Det minnet oss på
at isbjørnen er uforutsigbar og kan dukke opp overalt.
Sola skinte fra skyfri himmel og vi noterte 10 grader. Helt
utrolig i disse omgivelsene. Det måtte bli full frokost i cocpit før
fjellskoene ble funnet fram. En flott tur inn til brefronten hvor flere av oss
tråkket over i gjørme. Nesten som kvikksand.
Tilbake i lagunen fristet det med et bad i det flotte været
og vi kastet oss ut uten press denne gangen. Det var utrolig deilig og Sofie
badet til og med to ganger. Helt frivillig denne gangen.
For å utnytte tida best mulig valgte vi igjen en
kveldsforflytning til Virgohamna og Smeerenburg.
På vei nordover speidet vi etter bamsen, men møtte isteden
på en stor flokk med hvithval, sikkert 50 dyr. De var litt sky og dukket da vi
nærmet oss.
Vi ankret ved Smeerenburg og fant roen etter en herlig
biffmiddag presentert og servert av Ulrik.
Vi hadde ikke før kommet i land på Smeerenburg før vi ble
varslet om isbjørn som hadde vært observert i det samme området for kort tid
siden.
Vi returnerte derfor til Lykken og flyttet oss til
Virgohamna på den andre siden av sundet. Her måtte var det ingen god havn og Skipper’n
satt ankervakt mens de andre gikk i land. Mye gammel kultur.
Vi heiste seil 1530 med kurs for Ebeltofthamna i
Krossfjorden. Flott seilas med noe motor, ankomst ca. 0030. Det ventet varm
sodd i byssa før vi tørnet inn.
Den siste dagen seilte vi til Barentsburg med lunch på det
nye flotte hotellet. Nydelig mat og kaldt øl. Her var alt av moderne standard.
Vi tittet innom den «nye» svømme/idrettshallen. Den var så helt ny ut, men det
var utenpå. Inni var det dessverre forfall, men det var dog vann i bassenget.
Siste legg mot Longyear med varetelling og rydding før neste
legg.
Vi har hatt en fantastisk seilas med magisk fint vær. Vi kan
bare takke naturen for at Leg 1 hadde svært god «karma».
Ført i pennen av PER
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar