Vesterålen del 3

25 - 29 juli

Yttersida av Vesterålen - Anda fyr

Ombord: Brit, Gaute - Irene & Per

Fredag 25, samme dag som Silje og Daniel reiste med nattbussen fra Sortland, ankom Brit og Gaute med flybussen i 13 tida. Det ble felles brunch med nybakte tåsenbrød før en dugelig proviantering for de neste dagene.
Vi hadde enda ikke bestemt oss for neste destinasjon, bortsett fra at vi skulle nordover til Senja og området sør for Senja.
Været var bra, sol, og lettskyet, men noe kaldere temperatur.
Vi hadde nå 9 dager foran oss før vi etter planen måtte returnere til Harstad for å gjøre de nødvendige forberedelsene for å avslutte turen og gjøre båten vinterklar. Og pakke selsagt.
Vi hadde lyst på vestsida av Vesterålen - ut mot havet. Der hadde ingen vært før, med unntak av Gaute som hadde vært i Nyksund.

Proviantering er en øvelse som krever sitt. Når man har mange lyster, litt høye forventniger og IKKE vet hvor man skal,og hvor det er muligheter for neste proviantering. Heller ikke vet hvilket vær som er i vente  - det påvirker nemlig hvitvinsforbruket og ølforbruket. Ikke vet vi  heller vet når og hvor mye fisk og hva slags fisk vi kommer til å få.

Den store kveitemiddagen var imidlertid på ønskelisten. Den skulle tilberedes som Pers bestemor gjorde det, nemlig surret i rømme - rikelig med rømme.
Kveitesluken som Ulrik og Irene hadde mista ble erstattet med en ny jigg, adskillig større enn den forrige og fire beger rømme og nypotet mm ble bunkret i påvente av den største kveita i manns minne....
Dette lovet bra.

Vi satte kurs for Stokmarknes og sundet der, med mål Bø i Vesterålen. Natthavn ble en bukt med navn Snarlig. Vakker sted - vi gikk inn med overettmerker, det var ca 6 m i hele bukta.
Her kom det et par regnskurer og vi spiste fantastiske reker som vi fikk i Sortland.



Bø i Vesterålen - Nykvåg

Nyankomne gjester synes overgangen fra 30 grader på Østlandet til 16 i Vesterålen var litt brå.. men vi to (Per og Irene) holdt fortsatt på kortbuksa...

De nyankomne måtte selvsagt holde tradisjonene vedlike - morgenbad, tiltross for at det NÅ var falt til
15 grader 

Neste morgen besøk I Bø, Vinje - Bygdemuseum mm 

Flott skjærgård utenfor

"Mannen fra havet" - en del av skulpturpark Nordland

"Mannen fra Elverum" - en del av Lykken II parken

Skulptur av Killi Olsen

Nykvåg - Nyksund

Litt grå dag, men vi kom oss opp til Nykvåg, en koselig lite fiskevær, hvor vi ble møtt velkommen av en fiskebåteieer som kom løpende ned på kaia og tilbød oss å ankre utenpå hans båt. Koselig med folk som ser - tenker og viser gjestfrihet på denne måten.
På veg inn mot Nykvåg så vi mange flotte nyker hvor det vrimlet av ulike sjøfuglarter. Vi gikk den indre leia inn. Artig.

I dag fant vi ut det var den rette rødvinskvelden, litt grått og ukoselig ute.
Velkomst-kanapeene som skulle vært servert dagen før, ble forberedt - og det ble marinert svinenakke med gulrotpure, rødvinssaus og ikke minst rimsopp fra Rendalen.

Rimsoppsjefen i aksjon

     Koselige middagforberedelser med mange aktører. Detta blir bra !

Det ble bra !

Nykvåg

Dagen etter - bra vær - tur i området

Nykene sees bedre i klarværet

Flott terreng - vilt og vakkert 

Brit tok turen opp på toppen, alene - vi ande tusla rundt ....

Havørn så vi flere av i dette området - her på andre sida av toppen - Brit på veg ned skaret....

På veg nordover - utfor Skogsøya

Skogsøya - Leirskolestedet til Vidar

Nyksund

Nå når valget falt på utsida av Vesterålen og vi viste at Stø, nord-spissen var et åpenbart passeringspunkt, fant vi tidspunktet for å ringe til vår gode gamle speidervenn, nabo, skolekamerat og tur-kamerat Vidar Carlsen.
Han bor i Strengelvåg sammen  med sin Rigmor og sine 250 - 300 villsauer.
Neida, dette var jo ikke sant, for de sauene er plassert ut i fjellet og i fjæra på mange ulike plasser. Vi så faktisk noen av dem.
At Lykken II var i farvannet - ble meddelt Vidar pr tlf i løpet av søndagen og det var nok en stor overraskelese at både Irene og Brit svima rundt i en seilbåt i "hans revir" - Vidar er nemlig oppsynsmann for fylkesmannen i Nordland, sauebonde og driver leirskole på Skogsøya. Han holder oppsyn med naturreservatene, fiskeri mm.
Vi hadde planer om å stikke innom Nyksund - men det vi ikke hadde rukket å få med oss, selv om vi visste det, var at det i  Nyksund var et "oppvåknende sted" - etablert hele tre spisesteder, noen av dem av Vesterålens beste, tiltross for at det var et nedlagt fiskevær, med et noe brokete og shabby chic stil . Vi opplevde det som et hummer og canary sted, hvor man kunne få et fantastisk måltid, utrolig bra. Stor gjestfrihet og god service ! Mye under utvikling på dette stedet, kunst kultur, matkultur....- vi  myste litt på de lokale som myste like mye på oss.
Vidar og Rigmor hadde faktisk planlagt å spise her akkurat denne kvelden , med sin eldstedatter Camilla som var kommet på sommerbesøk fra Tromsø.
 Her møttes vi - kjempegøy ! !

Nydelig mat og god service på Gjestehuset

Gjensyn etter mange år - 

I og med at ankringsforholdene ikke var helt tilrettelagt for båtturister hadde vi ikke lyst til å bli over natta - men gikk  de siste milene opp til Stø og ankret der. Flott og hyggelig kveld.

Stø - Anda

Morgenmøte på Stø  med planlegging av dagens "ønskeliste" - 

Gullgutta på Stø

Vidar tok seg tid i en travel arbeids hverdag til å møte oss og være med på "guided tour"  rundt Anda fyr.
Anda, som mange andre holmer er fredet inntil 31 juli. Vidar er i kraft av oppsynsmann svært godt kjent med alle fuglene der ute.
Anda er "hjem " for flere tusentalls fugler av flere arter. Særlig lundefugl har et stort hekkeområde her.Det hekker også krykkje. alker, toppskarv, svartbak, gråmåke og  teist her.

Fyrhistorisk er Anda det sist bemannede fyret i Norge.
Anda ble naturreservat i 2002.

Fuglene opplevdes som en "sverm" - kjempeflott å se !

Veldig stor opplevelse for oss - og interessant å høre Vidar fortelle.....

En stor kobbe på et skjær

Hyggelig gjensyn med Vidar i hans "rette miljø"

Tusen takk for en flott dag !

Vi setter kursen mot Risøyhavn på Andøya - Vi har seilvind !  Endelig  flott bør ! Senja hear we come !

Vesterålen del 2

21 - 25 juli

Ombord: Silje, Daniel, Irene & Per - og selvsagt fortsatt kosepølsa -Lussi

Dagen etter vi vinket Ulrik av sted var det ventet nye "gjester" til Lykken.Vi starter nå på vår sjette uke. Denne uka var det Vesterålen med Kaljorda og Møysalen som var tema. Per sin familie kommer herfra og det er et svært vakkert område.Vi hadde satt ca 20 juli som deadline for å snu skuta og sette kursen sørover.De siste to ukene har Per drevet reseach for muligheter til å få båten til overvintring her nord. En del nett aktivitet, snakking med andre båtfolk, og folk vi har møtt underveis. Bodø var et alternativ, og det var også Lødingen. Noen venner var satt i sving. Fikk tilbud i Bodø, men problemet var at før 1.10 og etter 1.5.15 måtte vi betale døgnavgift som vanlige turister, hvilket endte på en sluttsum bortimot 70 000. Dette synes vi var litt drøyt.Per hadde vært flittig, sett et oppslag på en tavle et sted og fikk napp i Harstad Marina. Da var det bare å bestemme seg...fortsette eventyret og fly hjem, med katt, pikk og pakk, la sykler og ellers alt overvintre for nye eventyr neste år...Vi bestemte oss. Uten helt å vite hva vi går til. og hvor ferden går neste år. Sørover - hjem eller nordover...?Flybiletter ble bestilt fra Evenes til torsdag 7 august.

Avgjørelsen var heldig for de siste dagene, hvilket ga oss god tid i Lofoten, Vesterålen del 1 og ga Silje og Daniel muligheten for å besøke Kaljorda og Møysalen mens vi fortsatt var her oppe.

Vi dro opp til Sortland for å hente, det ble sent, og siden det ikke er noen hyggelige uthavner som vi kjenner til på strekningen, tøffet vi ned igjen til "paradisbukta vår" på Brottøya og nattet over. Thaimiddag ble prepareret underveis til sultne ungdommer...den ble fortært ved Sandøya for anker før vi tok siste etappe til Brottøya. Middag kl. 23.00 med solen fortsatt oppe.

Gjesteblogg fra Silje:

Daniel og jeg, som i skrivende stund feirer 6 måneders jubileum, hadde lenge gledet oss til en Norgesferie, og billetter ble bestilt alt for en tid tilbake. Det ble riktignok en tøff start på ferien da Mammaen til Daniel døde av Kreft en knapp uke før avreise, og bestemoren min døde dagen etter begravelsen hennes. Etter to begravelser var overstått dro vi rett opp. på hytta i Rondane. Det ga oss ro og styrke, og i tillegg fikk vi trent til det store målet - Møysaltur. Vi dro rett videre med fly til Evenes, og deretter med buss til Sortland, hvor pappa og Irene ventet med båten. Selv bussturen ble en stor opplevelse for Daniel, som er oppvokst under havnivå i urbane Amsterdam. De mektige omgivelsene med hav og fjell i perfekt harmoni ble nesten for overveldende for han, og som fotograf så Han plutselig unike motiver over alt. Han hadde heller aldri vært ombord i en seilbåt tidligere, og vi var spente på hvordan det ville gå. vi forsto derimot raskt at han kun ville bli en ressurs, og allerede første kvelden hadde Han lært flere knuter enn meg gjennom en hel oppvekst i båt. Det var rett og slett utrolig å komme tilbake til Kaljorda, og igjen var været helt upåklagelig. Høydepunktet var likevel å bestige Møysalen! det var min tredje gang, men etter en skummel opplevelse med knesvikt sist gang var nervene i høyspenn. For Daniel, som aldri hadde besteget, for ikke å snakke om sett, en fjelltopp tidligere, og som i tillegg har et alvorlig tilfelle av høydeskrekk, var tvilen enda større rundt hvorvidt dette faktisk var gjennomførbart. men viljen var sterk, og værgudene var med oss hele veien. Vi besto med glans, og sitter igjen med en mestringsfølelse som ikke kan beskrives, og et minne for livet. Det var ikke lett å holde tårene tilbake da Irene overrakte oss diplomene våre i cockpiten med Ola og Gerd som vitner. Torsdag fikk Daniel oppfylt sin store guttedrøm da vi alle dro ut for å fiske kveite, og selv om vi ikke fikk tak i Storkveita, disket Irene opp en fantastisk middag med torsk og lange. det er mange flere detaljer og opplevelser som er verdt å nevne, men lista blir rett og slett for lang. derfor vil vi avslutte med å konkludere med at dette har vært den mest berikende ferien vi noen gang har hatt, både som par, familie og som individer, og vi er uendelig takknemlig for at pappa og Irene gjorde dette mulig! Tusen takk for oss!

hilsen Silje

Første formiddag - ved Brottøya - litt morgendis og litt lavere temperatur før sola sprakk igjennom:. Mens tåsenbrødene stod i ovnen var Daniel og Silje på holmetur og fant multer ! Et herlig syn, men kanskje et tegn på at sommeren er på hell...? Uansett veldig spennende for oss søringer å dra på jolletur for å plukke multer rett i fjæra.
Lussi var satt ut på Holmen og ville ikke bli med tilbake på første forsøk. Vi spiste brunc - og fikk plutselig se en ørn muligens havørn eller kanskje fiskeørn...sirkle over Lussi !
Da var "mor" rask på labben ! Hev seg i jolla og skrek og fektet. Vel framme på øya var ikke pus å se, ørnen fløy utover og Per fikk knipset den så vidt med zoomen.
Lussi ble funnet gjemt i lyngen..Hun har det med å legge seg ned når det er for varmt.
Dette var en litt skremmende opplevelse, vi opplevde virkelig at hun kunne ha blitt et lett bytte.

Tirsdag 22 juli

Lussi skimtes midt i bildet. her så vi henne sitte da ørnen dukket opp...

Fra bukta på Brottøya

Per utenfor butikken på Kaljorda som ble etablert av bestefar Albrekt.

Fra havna på Hennes

Siden vi skal overvintre - ble det nødvendig med litt klesvask....når anledningen bød seg

Sykkeltur til Kaljorda, herlig landskap å sykle i. 

Hyggelig besøk hos familie på Kaljorda.

I nydelig kveldssol med hjemmebakte kaker fra Gerd.

Ola hentet fram sine utmerkede tyskkunnskaper når han snakket med Daniel fra Nederland. Det var en fryd å høre. 

Utsikt mot Lofotveggen fra Hennes. Kanskje en hyttetomt her hadde vært noe .....

Onsdag 23 juli

På vei til Møysalen fra Hennes.

Irene og Per tok turen til Hennesheia med fantastisk utsikt. Mye valuta for strevet.

Flott kulturlandskap.

Og Møysalen ganske nær...

Panorama fra Hennesheia, kan det være vakrere?

Tamme sauer gresset omkring...

Ord er unødvendig, Kaljorda i enden av veien.

Irene koser seg.

Fra toppen av Møysalen

En stolt Silje!

En betenkt Daniel som tenker på turen ned igjen kanskje?

Men det går fint med tygge førere.

Etter at vi hadde gått på Hennesheia (230 moh)  og ungdommen var på veg ned fra fjellet og dro vi innover Lunkanfjorden for å hente dem. Dette var ekstra stas, - mens de andre turdeltagerne måtte gå de to siste km for å bli hentet av Møysalbåten - ble Daniel og Silje hentet i jolla og gikk rett til middagsbordet..

Deilig å bli hentet i jolla ut til Lykken med bad, taco og kald drikke.

Først et forfriskende bad - sjøen holdt utrolige 22 grader !

Bjørn og broder Hans Christian hadde også gått turen og kom "innom " Lykken" for en øl på returen

Torsdag 24 juli

Ola & Gerd på besøk i Lykken! Det var utrolig hyggelig.

Vi seiler inn Lonkanfjorden i deilig kveldssol.

Ola deler gjerne sin utrolige kunnskap om livet på Kaljorda og Lonkanfjorden i gamle dager. Han husker svært mange detaljer og navn fra den gang. Det finnes ikke et uthus i Lonkanfjorden han ikke kjenner hele historien til.

Denne lille fisken beit på den nye kveitesluken vår på 450 g. Rått parti eller hva?

Daniel fikk en flott Lange egenhendig på den nye sluken. Good work Daniel!

Herlig fiskemiddag ventet. Dette kaller vi kortreist mat!