Opplevelser med Lykken II: Ylvingen

Frokost i det "blåe"

30 juni - sommeren har definitivt kommet til Helgelandskysten ! Og langtidsvarselet ser bare suverent ut !
Morgenkaffe på Torgværet. Gårsdagen var praktfull med hensyn til turvær, men det å våkne opp i slike omgivelser, blå himmel, frokost på dekk, krystallklart vann er det ingen ting som slår. Morgenbad frister, men fristelsen dempes noe ned etter en kikk på temperaturmåleren som viser 9,8. Per lar seg allikevel friste til en meget kjapp en og halvveis ned badestigen.

Blått i blått - og litt rødt..... O milde himmel !

Tre selunger leker seg i fjæra rett ved båten. Utsikt til havet og Vegafjellene og utsikt til Torghatten.

I denne lagunen kunne vi blitt lenge, men nå har vi ligget her to netter, og siden Sofie skal fly fra Brønnøysund tirsdag kveld bestemte vi oss for å sette kurs mot Ylvingen eller Vega, som begge anløpes av Hurtigbåten. Kun korte etapper begge deler.

Mye vakkert å se på underveis. Seilvind er det imidlertid ikke..vi er happy - kan ikke få i pose og sekk...

Ylvingen - Himmelblå

Det ble fangst på småtorsk inne i vågen. Det blåste for mye til å gå ut med jolla på fiskeplassene. Men det var nok for oss til å få i gang en skikkelig heimlåggå fesksuppe.
Ylvingen var en fredelig og idyllisk plass. Rutebåten anløper en par tre ganger i uka, men de har også fergeanløp. Litt jordbruk og litt fiske. Det som mange kanskje ikke vet er at tyskerne "inntok" Ylvingen og bygget ut et stort "batteri" oppi fjellet. der hadde de kontroll over både sjøsida mot vest og innseilingen til Brønnøysund på østsida. Flere kanonstillinger og tunneler og underjordiske ganger oppi fjellet. Vi leste om jernbaneskinner og enormt arbeid nedlagt av fanger fra østlandet. Det ble fortalt at beboerne med vilje la potetlandet tett oppi veien så fangene kunne tuske til seg litt på veg til arbeid.

Kamp om maten - til stor underholdning for Lussi

Der skulle je ha vøri Karl.... men litt respekt har hun dog for de "store" fuglene. De bråker no infernalsk.....

Vi tok turen opp for å se på tyskernes arbeid. Det var knapt synlig i terrenget, men utrolig hvor mye de fikk gjort på kort tid.

Over til Vega

Etter at Sofie var kommet ombord i båten til Brønnøysund satt vi kursen over til Vega. Dønnamannen kunne sees tydelig i det vi la til kai på Nes , nord på Vega. Nes gjestebrygge med plass til to seilbåter, godt det ikke er trengsel om godbitene. Vi ble liggende innerst og lå på kjølen på lavvann.

Vega Havhotell 1 juli

Vi hadde ønsket oss en middag hos Jon og Anna Aga på Havhotellet. Desverre klarte vi ikke å planlegge dette i god nok tid, og det var fullt. Det var 10 års jubileum for Unesco utnevnelsen, og flere store arrangementer i den forbindelse....men en liten hjelpende hånd fra Cathrine...som var stamgjest her under sin turnustjeneste...så var det i boks.
Det ble en stor matopplevelse - meget smakfullt. Vi syklet inn - 6 km og tilbake i nattsola.

Jordbærsuppa - laget med kjærlighet og omtanke

Takk til Jon og Anna og en spesiell takk til Cathrine som fixa bord

Vega til sykkel og til fots 2 juli

Skkeltur og topptur. Her ser vi nordover

Utsikt nordover mot Dønna. Det er utrolig hvor flatt og hvor mye dyrket mark det finnes på Vega

Utsikt sørover

Tilbake på båten luftetur m pus. Dette er midnatt og lyset er helt magisk

Lånan - 3 juli

Med seilbåt i kajakkland ! Det er litt av et landskap som ligger nord for Vega, og det er lett å forstå at dette er "yndet bosted" - hekkeområdet for fugl. Vi tråkler oss inn i dette mylderet av et flatt øy-landskap - til ærfuglenes rike Lånan. (dessverre klarte Irene å rote bort noen filer av bildene på vegen innover, men pytt, inntrykk av landskapet fåes best ved å studere kartet over, - for de som ikke er kjent med det... + betyr grunner, skikkelige grunner. Det var dog ikke så vanskelig som det skulle se ut til. De grønne områdene er stort sett tørrlagt under lavvann.

Her inne på Lånan ønskes vi velkommen av Hildegunn og hennes mann.

Hildegunn er født og oppvokst på været og er kulturarv-bærer av det eldgamle tradisjonen Ærfugldrift.

Hvert år i mars -april kommer Ea`n tilbake hit for å hekke. Fuglevokterne tilrettelegger reirplassene med tørket tang og tare og fuglene lager til med dun.

Det er denne fantastiske æderduna som blir sanket, renset (på en slags harpe) og senere blir til de fantastiske produkter. En dyne av dette slaget er helt unik, og veier bare 700 gram tror jeg hvis vi husker riktig. Vi husker ikke antallet reder som hører inn under været på Lånan, men det var mange. Hildegunn forteller og er ydmyk og entusiastisk på en gang. De er opptatt av å ivareta kulturarven, flytter ut hver vår og gjør klart for at «innbyggere» skal komme. De fleste Æàn forlater redet i løpet av mai el begynnelsen av juni. Tilgangen på mat i området er avgjørende for når de kommer og er klar for å ruge. De ligger i ca en mnd, og i denne tida forlater de ikke reiret. Straks eggene er klekket (ca et døgn) er ungene klare for å forlate… da går de…..tilbake til livet på havet.

Etter at Vega er kommet på Unescos liste over verdensarv blir fuglevokterne lønnet noe av disse midlene, men de har også fått støtte fra Innovasjon Norge. Dette er de glad for – det er et stort arbeid som legges ned. Kreativiteten er stor, gjestfriheten kanskje enda større. Det kommer turister organisert to ganger i uka fra Vega, men ellers er alle som ringer på forhand er hjertelig velkommen. Den ettermiddag vi var der ventet de en gjeng kajakkpadlere, som skulle overnatte der ute i lavvo.